Av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen
Elastiske silikonfuger er hyppig anvendt i våtrom , kjøkken o.l. i overganger mellom golv,vegg, ved rørgjennomføringer og andre steder hvor det oppstår bevegelser eller man skal hatetting.
Mange har registret at silikonfugene lett blir sorte eller brunprikkete og dette er vanskelig åfjerne. Vi skal her orientere litt om årsak og hva skal til for å unngå dette.
Silikon og MS- polymer ( Modifisert silikon ) er to produktgrupper som benyttes hyppig somfugematerialer . Produktene har høy elastisitet, god vedheft til de fleste materialer, og godkjemikaliemotstand. De betegnes som byggsilikon, våtromsilikon, eddiksyresilikon mm Produktenehar noe forskjellige stoffsammensetninger og egenskaper.
Våtromsilikon karakteriseres ved at den er tilsatt soppdrepende midler ( fungisider) som skal hindreat sopp og algevekster får grobunn i materialet.
Det viser seg i praksis at selv om det brukes våtromsilikon har man ingen garanti mot avfarging ogsoppansamling på fugene. Problemet kan reduseres ved godt forarbeide og jevnlig renhold.
Sopp og alger er en stor gruppe medorganiske mikroorganismer.
Disse mikroorganismene trives godt derman har :
Spesielt i våtrom er disse tre faktorene
neste kontinuerlig til stede . Sopp og
algesporer finnes i lufta eller
transporteres inn via klær, føtter mm. Finner de gunstig vekstvilkår vil de finne steder hvor de festerseg og sprer seg.
Fargen er brunsort, brun , men kan også være gul- eller rødlig. På silikon og MS- silikon ersopp vanskelig å fjerne når den først har fått grobunn.
Leverandører av våtromsilikon (sanitærsilikon ) benytter tilsetninger som skal hindremikroorganismer. Dette er stoffer som skal drepe eller hindre mikroorganismer å få vekstvilkår.Tidligere ble det benyttet tilsetning av tungmetaller som soppdreper. Skal disse stoffene ha virkningmå de være noe løselige så soppene tar de opp som næring og dermed dør. Dette er effektive stoffer,men ut fra miljøhensyn han leverandørene forsøkt å finne stoffer som er mer miljøvennlige. Nårstoffene har blitt ” snillere” har også effekten blitt redusert. Ved at disse stoffene har en vissoppløselighet, avtar også effekten over tid ved at stoffene langsomt forsvinner fra overflaten. Ingenleverandører kan garantere effekt over tid for de produkter som benyttes.
Dermed har dagens silikoner ingen fullgod soppdrepende effekt over tid. Ønsket og krav til reduksjonav miljøskadelige stoffer gjør at vi neppe vil få mer effektive soppdrepende midler i massene.
Sopp og algevekst opptrer hyppigst i fuger i dusjsoner og andre steder med mye forurensing ogfuktighet. I fliskledte dusjsoner vil vegg og golvflaten ha rester av såpe, hudrester, fett og andrestoffer som samler seg som et belegg på overflaten.
Dette laget danner næring og grobunn for mikroorganismene som finner fukt og næring kombinertmed gunstig temperatur. Soppsporene fester seg først i avleiringene. Hvis silikonen ikke harsoppdrepende virkning skaffer den seg feste i selve silikonoverflaten. Den trenger inn i silikonsjiktetog blir vanskeligere å fjerne jo lengre tid den får vokse i fred. Den lar seg ikke fjerne med vanligesåpemidler. Når den først er etablert formerer den seg med sporer så soppveksten sprer seg utover.Sporene kan også finnes på flisoverflaten eller i de sementbaserte fugene. I sementfugene vilalkaliteten i sementen gjøre at mikroorganismer ikke så lett trives. Glasserte flisoverflater er så glatteat der vil soppsporene ikke trenge inn men fjernes med jevnlig rengjøring av flaten. Det finnes ogsåflistyper for bruk i områder med strenger krav til hygiene hvor også flisoverflaten har enbakteriedrepende effekt.
Av materialene flis, sementbasert fuge og elastisk fugemasse er det altså silikonfugen at sopp trivesbest og kan bli et visuelt og renholdsmessig problem.
Det finnes mange sopptyper som trives i varmt og fuktige miljø. På silikonfuger finner vi bl.a. soppav type ”Aspergillus”, men også en rekke andre mikroorganismer. Hvis det opptrer store mengder avsopp vil dette forringe inneluftens kvalitet da de produserer allergiframkallende stoffer. Med dårligutlufting i rommene vil soppvekst bidra negativt på innemiljøet. Det er små mengder medsilikonfuger i våtrom , så risiko for at evt. soppangrep skal utløse et helseproblem er liten medmindre rommet brukes av personer som er meget utsatt for allergi.
De sort eller brunprikkete fugene gjør at fugen virker skitten og dårlig rengjort. Soppbefengtesilikonfuger er derfor mer et utseendemessig og estetisk problem framfor en helserisiko. Likevel børsoppgroing av fuger unngås.
Skissen illustrerer hvordan soppsporer først etablere seg i det såpe og fettlaget som blir liggende påfugen for så å få dypere feste ned i fugemassen.
