Noen bassengeiere har erfart at fliser løsner, spesielt i bassengbunnen og lurer på hvorfor dette skjer. Denne artikkele
De fleste svømmebasseng er i dag flislagte. Riktig utført fungerer slike bassenger i mange år forutsatt regelmessig vedlikehold. Det kreves grundig planlegging og nøyaktig håndverksmessig utførelse. Ikke minst er materialvalg viktig. Noen bassengeiere har erfart at fliser løsner, spesielt i bassengbunnen og lurer på hvorfor dette skjer. Denne artikkelen oppsummerer årsak og tiltak for å sikre skadefrie løsninger.
De fleste flislagte bassenger blir støpt i vanntett betong der selve betongen ivaretar tetthetskravet. Bassengbunnen kan være fundamentert rett på grunn, men de fleste prosjekteres med rom under bassengbunnen. Det gjør det mulig å ha tilsyn av hele betongtrauet fra undersiden samt at man kan nytte området til f.eks. lagerplass, utjevningsbassenger, sandfilter o.l.
Ved en typisk bassengoppbygging har bunnen understøttelse med tverrgående vegger med jevne mellomrom på f.eks. 5 - 8 m. (Figur 2). Bassengbunnen er mest utsatt for både svinn- og bevegelsespenninger avhengig av dimensjoner og stivhet. Når bunnen belastes med vanntrykk, vil det generere trykkspenninger i limsjiktet i området midt mellom oppleggene (grønne felt) og tilsvarende strekkspenninger over oppleggene. (røde felt).
Svinn i betongkonstruksjonen gjør at hele konstruksjonen trekker seg sammen, mest på utsiden hvor den tørker raskest ut, se figur 3. Siden bassengbunnen er største flaten kan det her bygge opp så store spenninger at limet ikke greier å holde flisen fast og de løsner som vist på figur 4. Raske temperaturendringer f.eks., ved opp- og nedtapping kan også medføre bevegelser. Ved prosjektering må man ta hensyn til dette. Har man et dypt basseng dvs. stort vanntrykk bør det armeres mer enn minimumskravet for å begrense rissvidden over støttene og tøyningen på trykksiden i feltene (derved også nedbøyningene). Det er viktig å dimensjonere slike bunnplater som står på tverrvegger mer ut fra rissviddekrav enn kapasitet. Hvis rissvidden eller tøyningen blir for stor, kan limheften begynne og "rakne" eller flisen kan sprekke rett av over risset.
Blå sone: vannmettet betong med lite totalsvinn
Rød sone: Konstruksjonen har tørket ut og svinnet er utløpt. Hele bassenget trekker seg sammen
Måter å redusere risikoen for at fliser kan løsne i bassengbunnen er:
Det er både fordeler og ulemper ved å legge inn membran som elastisitetsforbedrende sjikt i bassenger. De membrantypene som i dag benyttes er fleksible, diffusjonsåpne sementbaserte membraner som påføres i minimum 2 mm tykkelse. Fordeler og ulemper som må veies opp mot hverandre.
TABELL 1 VISER FORDELER OG ULEMPER VED BRUK AV MEMBRAN:
Hvis det er tatt høyde for svinnutviklingen, belastningsforhold, armeringsmengde mm ved prosjektering og støpning av vanntett betongkonstruksjonen kan membran som tette-og elastisitetsforbedrende sjikt utelates. Membranens vedheft mot underlaget er for de fleste produktene rundt 50% av limets vedheft. Ve bruk av membran sitter altså flisene dårligere til underlaget. Skal membran brukes som spenningsfordelende sjikt må membran kombineres med et rutemønster med elastiske fuger både i bunn og på vegger for å ta opp tverrbevegelser. Se figur 5. Avstanden mellom fugene bør ikke overskride 5 – 7 m. Elastiske masse har kort levetid i bassenger og forventet levetid er 3-5 år. Refuging er driftsmessig komplisert og fordyrende.
Flislimets oppgave er å besørge at flisene får nødvendig vedheft til underlaget så de ikke løsner. De fleste flislimprodusentene kan levere forskjellige produkter til ulike formål og med ulike egenskaper. Ved prosjektering og anbud blir det ofte en diskusjon om pris og kvalitet. Tidvis velges standard limprodukter uten å undersøke hvilke bruksbelastninger limet får. Ved bygging av bassenger betyr lokalkunnskap om riktig lim mye. Derfor gikk limleverandørene i Norsk Byggkeramikkforening sammen om å utføre en feltstudie om limtypers egenskaper i aggressivt norsk bassengvann. Hensikten med prosjektet var ikke å rangere produktene, men at den enkelt leverandør skal få et bedre grunnlag for å anbefale sitt beste produkt i bassenger
14 ulike typer lim ble valgt ut og fliser ble limt på betongheller. Siden vi i Norge har varierende vannkvaliteter ble prøver plassert i to ulike badeanlegg med forskjellig vannkvalitet. Utvikling over tid ble målt. Avtrekksverdier ble målt underveis og prøvene ble lagt tilbake i vannet for så å bli testet etter 110 uker.
TABELL 2 VISER VANNKVALITET I TESTBASSENGENE OG LENGDEN PÅ TESTPERIODEN.
TABELL 3: KARAKTERISERING AV VANN BASERT PÅ LSI- INDEKSEN:
En LSI=0 vil si at vannet er i likevekt mens negativ LSI vil føre til at kalk som er hovedbestanddelen i sement vil løses opp. Jo mer negativ LSI er, jo mer aggressivt er vannet.
De prosjekterende og byggherrene har hatt lite fokus på å stille krav til vannkvalitet ved bygging av nye eller oppgradering av eksisterende svømmehaller. Leverandører av vannbehandlingsutstyr prosjekterer ikke med nøytral LSI-indeks i vannet med mindre byggherren setter dette som et kriteria. Myndighetenes krav til bassengvann har i gjeldende bassengforskrifter heller ikke hatt fokus på materialer og bestandighet, men kun på tilfredsstillende hygienenivå for de badene. Derfor ser vi at mange anlegg i Norge opplever både forvitrede fuger og i verste fall også løse fliser der vannet har mineralunderskudd.
Erfaring viser at nesten alle bassenger hvor fliser har løsnet har hatt en vannkvalitet med LSI- indeks på enten meget aggressivt eller moderat aggressivt vann. Vi har trodd at så lenge flisfugene har vært intakte vil de beskytte limet mot aggressivt vann og risiko for kjemisk utvasking i limet er liten. Studier indikere at fastheten i limet også kan bli svekket av andre reaktive forbindelser som klor, sulfat o.l.
Forutsetning for å bruke sementbaserte lim- og fugeprodukter er at det spesifiseres bassengvann i nøytralt eller moderat aggressivt LSI- område iht. tabell 1. En måte å oppnå dette er å tilføre kalkmineraler via marmorfilter. Hvis ikke dette velges må man vurdere og benytte epoxyfuger evt. også epoxylim. Epoxy gir høyere vedheft og påvirkes ikke av bassengvannet. Men det er mer arbeidskrevende i bruksfasen, er dyrere og mindre miljøvennlig enn andre produkter.Velges epoxyfuger slipper man trolig refuging på 25-35 år, men ved sementfuger må påregnes refuging etter 10- 15 år.
