Forfattere: Jorunn Tharaldsen (Modena Gruppen), Viggo Rangnes (Flisekompaniet AS) og Arne Nesje (NBKF)
COVID-19 -pandemiens utbredelse viser hvor viktig hygieniske tiltak er for å beskytte mennesker. Ikke bare i offentlige rom, men også på arbeid og i hjemmene våre. Keramiske fliser har overflater godt tilrettelagt for effektivt renhold og er et foretrukket materiale på flater hvor det stilles høye hygienekrav og effektivt renhold. Faktabladet beskriver hvilke erfaringer foreligger med fliser med antibakteriell eller selvrensende egenskaper.
Mikroorganismer florerer over alt i luft, i mat og på alle overflater. Usynlige mikroorganismer kan være bakterier, muggsopp og virus som finnes naturlig i alle omgivelser. Hele verden har i to år stått overfor både helse- og økonomikrise skapt av COVID-19. Mange hygieniske tiltak har blitt innført for å beskytte mennesker mot smitte og alvorlig sykdom. Høyt hygienenivå og gode rengjøringsrutiner er over alt satt på dagsordenen. Flisindustrien har de senere årene stadig utviklet og forbedret produksjonsteknikker for å levere fliser som både hindrer bakterievekst, fjerner lukt og som letter renholdet. Studier viser at industrien nå har kommet langt med å dokumentere slike effekter.
Ulike mikroorganismer kan forårsake smittespredning, danne belegg eller flekker og gi vond lukt. Hensikten med en antibakteriell overflate er å ødelegge eller hemme veksten av mikroorganismer som kommer i kontakt med overflaten. For å oppnå denne effekten benytter forskjelling fabrikker noe ulike tilsetninger i flisgodset eller glasuren. Noen fabrikker tilsetter små mengder sølvderivat i leirgodset før brenning. Dette er et tungmetall som dreper mikroorganismer. Siden det blir innbakt I flisgodset slites det ikke bort over tid, men er en behandling som bidrar til en permanent antibakteriell beskyttelse.
Dårlig innendørs luftkvalitet kan påvirke helsen vår i form av luftveisproblemer eller generelt luktubehag. Oppblomstring av bakterier eller utslipp av nitrøse gasser (NOx) frembringer ubehagelig lukt. Ved valg av fliser som reduserer bakteriell vekst vil dette også medvirke til forbedret innendørs luftkvalitet.
Tester viser at fliser tilsatt sølvderivat er lettere å holde rene enn vanlige fliser. (Se figur 2) På alle flater som rengjøres med vanlige vaskemidler vil der over tid bygges seg opp nye mikrober. Antibakterielle fliser gjør det tar lenger tid før nye mikrober blomstrer opp. Ved vasking oppnås høyere renhetsgrad, renholdsintervallene kan forlenges og kjemikalieforbruket reduseres.
Noen fabrikker produserer fliser der de benytter metallforbindelsen titanoksid (TiO2) som en integrert del av glasuren på overflaten. Med en spesiell glasursammensetning og brennprosess gir dette en slitesterk overflate som sikrer en langvarig effekt. Titanoksid gir både en antibakteriell og en selvrensende effekt. Det sistnevnte benevnes også fotokatalytisk effekt. Ved eksponering av dagslys (UV-lys) på flater som er tilsatt titanoksid forårsaker at på våte flater brytes overflatespenningene i vanndråpene ned og dermed fuktes overflaten lettere opp. Det bidrar til at overflatesmusset løses opp og lettere renner av. Et egnet bruksområde er fasader og andre flater eksponert for UV- stråling og utsettes for vann. Produkter med belegg av titanoksid har størst effekt der man har mye dagslys. På innvendige flater med kun kunstlys f.eks. LED-lys har også dokumentert effekt, men redusert sammenlignet med dagslys
Bruksområdene for fliser med antibakteriell effekt er mange. F.eks. offentlige og private kjøkken, restauranter og kantiner, hoteller, skoler, våtrom, svømmebassenger og spaanlegg. Treningssentre er arealer hvor mye folk samles, og hygienenivået må være høyt. Ikke minst er dette viktig ved nybygging eller renovering av sykehus og andre helserelaterte bygg. Selvrensende fliser brukt utvendig gjør at fasader holder seg lengre rene og renholdsbehovet reduseres.
Covid19- pandemien har gitt økt bevissthet viktigheten med beskyttelse mot smitte i form av virus og bakterier. Renholdskonstnader utgjør en betydelig andel av utgiftene til drift av bygninger og interiør. Riktig valg av overflatemateriale som hindrer mikroorganismer og smussansamling kan redusere både kjemikalieforbruket og renholdsfrekvensen uten det går ut over hygiene- og renholdsnivået. Her mye penger å spare med egnet produktvalg. Laboratoriestudier og flere års praktisk erfaring viser at flistyper med antibakteriell effekt bidrar til å blokkere, redusere og forbygge smittespredning. /5/. Selvrensende flisoverflater som jevnlig er våte og utsettes for UV-lys gir enklere renhold og høyere hygienenivå enn alternative overflater.
Produsentene som tilbyr spesialfliser, må kunne dokumenterer den antibakterielle eller selvrensende virkning. Til dette finnes ulike ISO- standarder som benyttes for å teste ut bakteriell vekst på overflater. /2//3/4/. De omfatter både uttesting av antibakteriell effekt og fotokatalytiske virkning. Flere fabrikker opererer med dokumentasjon på virkningsgrad på mellom 90-100 % mot en rekke type bakterier og virus. Det foreligger foreløpig lite med vitenskapelige, sammenlignende analyser hvorvidt den antibakterielle eller den fotokatalytiske teknikken som gir best effekt. Her må velges fliser egent for bruksområdet. F.eks. innendørs er man avhengig av en viss mengde UV-lys hvis man skal oppnå god selvrensende effekt.
Det finnes mange tungmetaller i naturen som benyttes til framstilling av bl.a. byggematerialer. Både sølvderivat og titanoksid er slike tungmetaller. Noen typer tungmetaller kan ha helsemessige negative effekter hvis mengdene er betydelige. Den dokumentasjonen som foreligger tyder ikke på at de begrensede tungmetalltilsetningene brukt i fliser har negative effekter på mennesker, dyr eller natur. Ved riving og avhending er fliser betraktet som vanlig ubrennbart restavfall selv om visse typer inneholder små mengder av tungmetaller.