Har du opplevd at på flisbelagte terrasser og utearealer kommer det er gråhvitt belegg fra underlaget og legger seg i fugene eller trekker innover flis- eller steinoverflaten?
Har du opplevd at på flisbelagte terrasser og utearealer kommer det er gråhvitt belegg fra underlaget og legger seg i fugene eller trekker innover flis- eller steinoverflaten?
Artikkelen orienterer om årsak og tiltak på fliser limt rett på betong.
Liming av fliser utendørs eller setting i jordfuktig mørtel krever planlegging og god håndverksmessig utførelse. Ofte går de bra, men tidvis dukker utfellinger opp. Vi vil belyse noen sammenhenger mellom konstruksjonsoppbygging, materialvalg og utførelse som leder til utfellinger.
Utfellinger opptrer gjerne som en kombinasjon av:
De gråhvite utfellingene består av kalkforbindelser, hovedsakelig kalsiumhydroksid. Dette er hovedbestanddelen i portlandsement som benyttes både i betong, avretningsmasser, lim og fugemasser. Når sement herdner så omdannes kalsiumhydroksid til kalsiumkarbonat som er tungt vannløselig. Når fukt vandrer i porene i betong vannet med seg oppløst kalsiumhydroksid. På overflaten forsvinner vannet og det dannes et belegg på overflaten som kan bygge seg opp tykker og tykker over tid.
Vannet finner minste motstands vei ut av betongen eller limet, dvs. i fuger eller langs sidekanter og herdner der. For eierne og brukerne er belegget utseendemessig lite hyggelig. Utspedd syre kan benyttes for å løse opp belegget eller det kan la seg mekanisk skrape bort. Men det kommer vanligvis tilbake etter kortere eller lengre tid.
Flater som utsettes for mye regn- og vann på nystøpt, nylimt eller nyfuget overflate får lettere og raskere utfellinger enn der flaten holdes beskyttet mot uønsket fukt. Kommer mye vann ned i underlaget vaskes sementpartiklene ut, jo ferskere materialene er dess lettere skjer utvaskingen Når tørkeprosessen starter blir bindemidlene transportert bort og det etterlater seg en mer porøs betong eller lim eller fugemasse. Dermed vil flatene være mer eksponert for ytterligere nedfukting med regn og nedbør som gir ytterligere utvasking. Man får en akselerert nedbrytning.
Betongresepten og utførelsen er avgjørende betydning. Det er viktig å lage en betongflate som har lite porer og riss. Betong med høyt vanninnhold og lite armering i øvre sjikt gir en oppsprukket flate som er eksponert for mye fuktvandring.
Materialsammensetningen i betong, lim, fugemasser har betydning.
Kalsiumhydroksid er hovedbestanddelen i portlandsement som er den mest benyttede sementtypen. Det er stoffet som danner utfellingene. Både flyveaske og silicastøv kan brukes som erstatning for sementklinker i betongblandinger. Anvendelsen av slik pozzolaner framfor sement i betong kan bidra til reduksjon av utfellinger.
Når vi på befaringer har fjernet fliser på steder med utfellinger har vi observert at der har vært dårlig limdekning der utfellingene er størst. Der finner vi riller som vannet samler seg i. Limet kan være frostskadet dvs. det kan lett skrapes bort og har mistet styrken så flisene løsner. Oppløste partikler fra det ødelagte limet trekkes mot overflaten via flatene og avleires.
Manglende fall gjør at vannet blir stående på flatene.
Når det tørker bort kommer utfellingene. Figur 5 er et godt eksempel der området rundt svankene har utfellinger, mens der det er fall er ikke antydning til belegg på fugene.
Eksemplene viser at det ikke er en eneårsak til utfellinger Det er en kombinasjon av materialvalg, konstruksjonsoppbygging og utførelse.
Vi vil her gi en "meny" på tiltak som vil redusere utfellingene.
Støp betong som blir tett og bruk tilsatser av flyveaske og silica. Minimum B30- kvalitet.
Skal den være frostbestandig dvs. uten membranbeskyttelse må den være i M45 kvalitet (V/C tall under 0,45).
Velges slike kvaliteter reduseres fukt- og partikkeltransporten mot overflaten. I støpefasen må betongen beskyttes mot nedbør ca en uke så ikke den ferske overflaten utvaskes av nedbør.
Bruk påstrykningsmembran. Har man betong eller en påstøp som underlag kan man legge på ca 2 mm med sementbasert påstrykningsmembran. Membranene får tre funksjoner:
Velg membrantyper som tåler å ligge eksponert for frost. En-komponent organiske membraner skal ikke benyttes utendørs hvor frost kan forkomme.
Bygg opp flaten med godt fall mot kant, renne eller sluk. Minimum fall er 1:100, helst 1:50. ( 1:100 betyr en 1 cm nivåforskjell på en meter lengde, 1:50 betyr 2 cm nivåforskjell) Sørg for at det ikke lages svanker hvor vann blir stående.
Bruk flytlim eller dobbelliming og vær nøye med å få full limdekning. Dermed unngår man at vann samler seg i rillene så at limet fryser og smuldrer opp.
Det finnes fugemasser som er gjort vannavvisende slik at fuktighet ikke så lett trenger ned. Sørg for god komprimering og helt fylte fuger. Det bidrar til redusert nedfukting av underlaget.
Bruk ikke kloridholdige isfjerningskjemikalier på overflaten. Slike midler kan bidra til utfellinger.
Merknad: Artikkelen omhandler tiltak i tilfellet der man limer fliser rett på betong. I en senere artikkel vil vi omhandle alternative konstruksjonsoppbygginger hvor det benyttes et drenerende mørtellag oppå betongen. Da vandrer fuktigheten ikke opp via fugene, men dreneres ut via spor og riller i spesielle dreneringsmatter.
Foto og illustrasjoner: NBKFs arkiv.