Dette faktabladet tar for seg valg og bruk av elastiske fugemasser. Av Arne Nesje, daglig leder i Norsk Byggkeramikkfore
Fugemetoder for naturstein er ikke så ulikt det som anvendes for keramiske fliser. Men natursteiners egenskaper er forskjellig for keramikk, noe man må vite om ved valg av elastiske fugemasser. Dette faktabladet tar for seg valg og bruk av elastiske fugemasser.
Elastiske fugemasser brukes for å ta opp bevegelser og for å tette fuger og overganger Det kan være feltinndeling av betongpåstøp, randfuger mellom golv og vegg, ved gjennomgående konstruksjonsfuger og andre steder med bevegelser. Ved valg av egnet elastisk fugemasse gjelder samme funksjonskrav som for keramiske fliser. Fugemassen må:
Fugemasser har ulike kjemiske sammensetninger avhengig av bruksområde. MS-polymerer og silikon blir mest brukte, men det finnes også SMP-polymerer, polyuretan og akryl. Elastiske fugemasser fins i ulike elastisitets- og hardhetsgraderinger. Fugemassene klassifiseres i henhold til NS-EN ISO 11600 hvor de deles inn etter evne til å ta opp bevegelser.
TABELL 1: KLASSEINNDELING FOR FUGEMASSER I BYGG IHT. NS- ISO 11600
Elastisitets-egenskaperKlassebenevnelse (ISO 11600)BevegelseskapasitetMerknadHøyelastisk25 LM±25%Lav elastisitetsmodul25 HM±25%Høy elastisitetsmodulElastisk20 LM±20%Lav elastisitetsmodul20 HM±20%Høy elastisitetsmodulElasto-plastisk12,5 E±12,5 %Elastisk tilbakegang større enn 40%Plasto-elastisk12,5 P±12,5 %Elastisk tilbakegang mindre enn 40%Plastisk7,5 P±7,5%
Der fugemassen primært skal ta opp bevegelser må benyttes høyelastiske eller elastiske masser. Der den primært skal tette mellom bevegelses-stabile flater benyttes mer plastiske kvaliteter.
Foruten å forsegle fugen kan det stilles andre krav til produktene. NS-EN 15651-4:2017 omhandler supplerende egenskaper til fugemasser for bruk på innvendig golv og utvendige gangarealer.
De mest mekaniske påkjente flatene er utvendige trafikkerte utearealer. Eksempler får steinlagte uterom, gangveier, inngangspartier og terrasser stor belastning. Krav til massens mekaniske inntrykningsstyrke er her en viktig egenskap. Motstanden benevnes Shore A og måles med utstyr vist på figur 2. Shore A måleuret avleser motstanden massen gjør når en nålespiss trykkes ned mot fugen. De plastiske massene er ganske stive og har en Shore A- faktor på 30-50. De fleksible massene gir lettere etter for inntrykning og har en Shore A-verdi mellom 20- 30. Ved valg av produkter på trafikkerte arealer må både elastisitetsnivå (tabell 1) og krav til mekanisk styrke beskrives.
Det foreligger testmetoder for fugeprodukter beregnet for lave temperaturer. De testes iht. EN ISO 8340 som dokumenterer hvorvidt massen fortsatt beholder elastisitet selv i temperaturer ned mot -30 ºC.
Produkter dokumentert for slike bruksområder merkes EXT (exterior application) og CC (Cold Climate)
Fugemasser eksponert for vær og sol brytes langsomt ned og kan endre opprinnelig farge. Sollys (UV-lys) påvirker over tid de fleste organiske fugeprodukter. Utendørs og på mye trafikkerte golv vil fuger også nedsmusses ved bruk. Fugens opprinnelige farge vil såles alltid endres over tid. De blir mørkere, mest smusspåkjente områder. Rengjøringsmåter og- kjemikalier vil også kunne føre til fargeendringer. Ved stedvis refuging må det derfor påregnes noen forskjeller på opprinnelige og nyfugete områder. Forskjellene avtar med tiden.
For mange natursteintyper fungerer de fleste standard fugemassene. Modifiserte silikoner (MS-baserte fugemasser) eller nøytralherdnende silikonfugemasse avgir ikke stoffer som medfører fargeendringer. Men noen bergarter, spesielt de med åpne porestrukturer kan uheldig valg av fugemasser gi fargeavvik langs fugene. F.eks. eddikbaserte silikon fugemasser har stoffer som migrer inn i porøse bergarter. Dette vil medføre en mørkere farge som vanskelig lar seg fjerne. I tillegg kan stoffet trenge opp på steinoverflaten som blir noe klebrig. Stoffet vil bidra til at smuss lettere fester seg der, og fugekanten blir ekstra synlige. Produsentene kan opplyse hvilke produkter som er egnet til ulike natursteinstyper.
God vedheft mot sidekantene er spesielt viktig ved fuger som skal ta opp stadig bevegelser. Priming er en forbehandling med tyntflytende væske som strykes på steinkanten og herdner før selve fugingen. Noen leverandører anbefaler priming for å oppnå optimal vedheft mot steinkanten, men også for å redusere risikoen for inntrekk og avfarging på steinkanten. En praktisk ulempe med bruk av primere er at de ved påføring kan komme søl på selve steinflaten og i seg selv bidra til fargeavvik. Her bør man oppsøke råd hos leverandør mht. primerbehov på ulike bergarter.
Foto: Foto fra NBKFs bildearkiv
FIGUR C A OG B: EDDIKBASERT SILIKON KAN GI VARIG AVSMITTING I STEINEN BÅDE PÅ SKIFRIGE OG KALKHOLDIGE BERGARTER.
