Dette faktabladet tar for seg fugemasser og fuging av naturstein.
Av Arne Nesje, daglig leder i Norsk Byggkeramikkforening
Lim-og fugemetoder for naturstein er ikke så ulikt det som anvendes for keramiske fliser. Men natursteiners egenskaper er forskjellig for keramikk, noe man må vite om ved valg av fugemasser. Dette faktabladet tar for seg fugemasser og fuging av naturstein.
Til fuging av naturstein benyttes oftest sementbaserte produkter. Fugemassene klassifiseres i henhold til NS-EN 13888.
Iht. standarden klassifiseres og merkes fugemassene avhengig av bruksegenskaper.
TABELL 1: TYPEBETEGNELSER OG KLASSIFISERING AV SEMENTBASERTE FUGEMASSER.
CG1Standard sementbasert fugemasseCG2WSpesial sementbasert fugemasse med vanntettende effektCG2ASpesial sementbasert fugemasse med stor slitasjestyrkeCG2WASpesial Sementbasert fugemasse med vanntettende effekt og stor slitasjestyrkeRGHerdeplast (epoxy/ polyuretan)
Bindemiddelet består av ulike typer sement i kombinasjons med plastbaserte tilsetningsstoffer. Som fyllstoffer brukes nedknust stein (kvarts eller marmor) i ulike fraksjoner. Finkornede sandfraksjoner brukes der man ønsker en smal, plan og glatt fuge. Skal fugen være bred og dekke større flater eller man ønsker en noe grov fugeoverflate, benytter produsentene grovere sandfraksjoner.
Betydelige forskjeller i fugebredde forekommer der steinformater og leggemønster varierer. Spesielt der bruddstein legges med varierende former er det viktig å ha fugemasser tilpasset fugebredden.
Sementbaserte fuger er i grunnfargen gråaktig, men ved bruk av ulike pigmenter leveres masser i ulike farger. Produsentene benytter både kunstig framstilte pigmenter og naturpigmenter. Ønsker man å framheve fugene og leggemønsteret skal man velge en kontrastfarge i forhold til steinfargen. Ønsker man en visuell ensfarget flate så anonymiseres fugen med å velge fugemasse med samme farge som steinflaten. Det kreves gjennomtenkt valg av fugefarge og - masse.
Utsettes flaten for hard mekaniske belastning, rullende trafikken med harde hjul, mye spyling med høyt trykk mm skal man velge en masse av type CG2A. Den har høyere trykkstyrke og slitasjemotstand enn standardmassene. Fugemasse med benevnelsen CG2 WA er tilsatt stoffer som gir den vannavvisende (hydrofoberende) egenskaper. Fugen kan hindre overflatevann å trenge ned under steinene og såles redusere risikoen for kalkutfellinger på overflaten og frostskader i limet. Det forutsetter at massen har god vedheft til kantene. Oppstår sprekker og riss langs fugene så vil vann likevel trenge ned. Uttørking via fugene i tørre perioder tar da lengre tid. Vannavvisende masser har såles både fordeler og ulemper som må veies opp mot hverandre.
Fugemasser for bruk til ulike natursteintyper krever både innsikt i fugemasser og i steintypers egenskaper. Produsentens benyttelse av sementtyper har stor betydning blant annet på hvor raskt de herdner og hvor mye vanntilsetning som kreves ved utblanding. Det benyttes både normalherdnende og rasktherdnende sementtyper, evt. i en kombinasjon. De fugemassene som tilbys til natursteiner er vesentlig bygget på spesialsementer som er nevnt i tabell 2. Tabellen oppsummere noen egenskaper til standard portlandsementer og spesialsementer som blant annet gir raskere herdning.
TABELL 2: FORSKJELLER I EGENSKAPER PÅ STANDARD PORTLANDSEMENT OG ANDRE BENYTTEDE SPESIALSEMENTER
SementtyperEgenskaperStandard Portland sement"Allroundsement" egent for de fleste formål
Lang åpentid (brukstid)
Langsom herding, men høy sluttfasthet
Noe risiko for fargerender langs fugene på porøse steintyper
Risiko for kalkutfellinger grunnet innhold av vannløselig kalsiumhydroksid.Aluminatsement,
trassement eller trisulfatsementHurtigherdnende egenskaper
Har kortere brukstid enn standard portlandsement
Redusert vannbehov
Herdner raskt og kan derfor raskt belastes
Liten risiko for fargerender langs fugene på porøse steintyper
Gir lav risiko for kalkutfellinger grunnet lite innhold av vannløselig kalsiumhydroksid.
Som omtalt i NBKF info nr 3-2020 så benyttes et stort spekter av bergarter med ulike egenskaper til både golv og vegger. De fleste steintypene er robuste overfor fargeendringer, men i noen tilfeller kan det oppstå selv kort tid etter liming og fuging. I andre tilfeller skjer fargeendringer langsomt over flere år. Feltundersøkelser viser at det er fukt enten i lim eller fugemasse som er den utløsende faktoren.
Figur 4 og 5 er eksempler hvor fugemassen har gitt fargeendring langs steinkanten på to forskjellige bergarter. Fargeendringer som oppstår i selve mineralstrukturen er vanskelig å fjerne når den først har blitt synlig. Man skiller også mellom permanente fargeendringer i selve steinen og i kalkutfellinger som trenger opp via fugene. Det sistnevnte er bl.a omhandlet i NBKFs info nr 7/2009. Utfellinger på overflaten lar seg normalt fjerne med sure rengjøringsmidler. Men siden både fargeendringer i stein og på overflaten virker skjemmende er det viktig å redusere risikoen ved valg av egnet fugemateriale og riktig utførelse.
